INN PÅ TUNET - et dagtilbud for hjemmeboende demente i tidlig fase.

Dette tilbudet til hjemmeboende mennesker med demens i tidlig fase har Sør-Varanger kommune valgt å legge ned. De syntes det ble for kostbart. Dette tilbudet har vi drevet i 10 år - og de positive resultatene uteble ikke!

Vi velger likevel å la tilbudet "ligge på nett" i fall det er noen som vil ta til vettet - før eller siden.

Tunet på en gård er mulighetenes plass!

Nordmo Gård driver dagtilbud for hjemmeboende demente i tidlig fase av sykdommen som en del av Sør-Varanger kommunes Helse og omsorgsarbeid mot målgruppen. Vi har et svært godt og nært samarbeide.

Gården har et fantastisk flott utgangspunkt for et variabelt og innholdsrikt opphold sammen med gårdens eiere og ansatte, der den ligger tett inntil den mektige Pasvikelva som også danner riksgrensen mot Russland.

Aktiviteter

Aktivitetene består av turer i den frodige skogen som omkranser Nordmo Gård, vedhogst og vedproduksjon.
Ekspedisjoner rundt om på gården hvor tyskerne hadde en leir under krigen er interessant, og som får fart på diskusjonene blant deltakerne. Mindre vedlikeholdsarbeid blir vi visst aldri ferdig med.

Friluftsliv om vinteren med snøscooter til vår bålplass i skogen, hvor bålet brenner hissig under kaffekjelen. For ikke å snakke om snømåking inne på våre nærområder, og våre tapre forsøk på å få opp fersk middagsmat med pilkestikka og isbor. Vi bruker også vinteren til aktiviteter inne på verkstedet.

Om sommeren er det også fisketurer, både fra brygga, dorging etter storørreten med båt og med stang ved Holmfossen og Harefossens bredd. På varme sommerdager kan frokosten tas utendørs på en av holmene i elva, eller på en av de mange andre bålplasser. En frisk dukkert i elva av de mest "tøffe" typene forekommer også.

Dette er i korte ordelag noe av hva vi kan drive med i løpet av en dag, - en dag som ofte blir alt for kort.

Men hvem er brukerne?

Våre store utfordringer

Målgruppa er demente som er vant med å bruke hendene til praktisk arbeide, og som er i rimelig god fysisk form. Ofte litt eldre menn som ikke finner den store gleden i å se på at damene sitter å strikker og hekler. 

Ofte er brukerne klar over at det er noe som er som det ikke skal være - lenge før en får diagnosen. En merker at ting har endret seg. Liksom at en ikke får til ting en har gjort før. Slike møter med sykdommen har ofte med seg usikkerhet og mange spørsmål det er vanskelig å få svar på. Når denne prosessen får fritt spillerom går det fort nedoverbakke og selvtilliten har som regel befestet seg ned mot ankelnivå. Og det er stort sett på dette nivået selvtilliten ligger på når brukerne kommer hit til gårds for første gang. De skulle ha kommet mye tidligere.
Vår oppgave vil i hovedsak være å få opp selvtilliten så langt opp vi makter, og vi skal skape trygge rammer og gode, faste rutiner hvor de kan slappe av. Få bort vonde tanker om sykdom og erstatte disse med positivitet gjennom oppgaver de fortsatt behersker. Så bygger vi videre derfra.

Vår strategi mot målet

Dagen før brukerne kommer første gang avlegger vi brukeren et hjemmebesøk. Dette av flere grunner, nemlig at vi kan få en rolig samtale over en kaffekopp, hvor vi skal bli litt kjent med vedkommende og avdekke dens yrkespraksis, hobbyer og eventuelle sykdommer eller skader vi bør ta hensyn til. Vi blir litt kjent med hverandre og med våre respektive ansikter så en kjenner dette igjen ved oppmøte. På dette grunnlaget kan vi gi oppgaver vi mener de kan klare å utføre. Så blir det å bygge stein på stein etter som tiden går. 

Ved ankomst er det mange som er veldig utrygg og nervøs. Alt er nytt og for mange kan det være fremmede fjes som møter dem. Derfor synes vi det er viktig at også ektefelle / pårørende er med første dagen. Da er det i alle fall ei hand å holde i. Da får også ektefelle få et inntrykk av hvordan vi har det og hva vi skal drive med.

De første dagene går med på å bli kjent med de øvrige i gruppa (totalt fra 4 - 6 personer) og bli kjent med fasilitetene på gården. Det er veldig viktig å bli sikker på hvor en finner toalettene og vårt "Hovedkvarter" hvor måltidene serveres og hvor enkelte inne aktiviteter foregår. F.eks. se på bilder på storskjerm av aktiviteter vi har utført over tid.

Midler for å holde kontakt

Å holde kontakt med brukernes familier er viktig. Vi noterer i ei bok hver enkelt har om hva vi har drevet med om dagen, og hvor vi kan sende meldinger om f.eks. om vi planlegger noe spesielt, om klær vi mangler og slikt. Hjemmet kvitterer i boka, og vi sjekker boka for meldinger i retur.

I løpet av sommeren pleier vi å invitere ektefelle / pårørende på elvebåtsafari til vårt anlegg ved Harefossen, hvor vi spiser middag, dessert og kaffe. For de som ønsker å fiske eller bade så er det mulig for dette også.

Flere ganger i året inviterer vi Utsikten dagsenter hit, hvor vi spiser ofte grillmat og har bryggedans. Er vi trege med å invitere dem, da inviterer de seg selv hit. Og de er hjertelig velkommen!

I adventstiden inviterer vi Utsikten dagsenter til julegrøt med mandel i, og julekaker og gløgg. Det hender også at julenissen forviller seg hit. 

Ringen er sluttet

Det er utrolig godt å se hvordan brukerne utvikler seg i positiv retning under opphold her. Noen er her i en årrekke, mens andre får en kortere tid hos oss. Når plagene etter hvert blir for store blir de overført til andre mer hensiktsmessige tilbud i kommunen, og da kommer det inn en ny person med behov for stimulans gjennom vårt system. 

Behovet for slike tilbud, hvor vi kan tilføre de kvalitetstid gjennom opplevelser og praktisk arbeide blir stadig større, og det er stadig yngre og yngre mennesker som blir rammet. Tilbud etter deres behov bør planlegges over lengere perspektiv for å sikre kvaliteten i tilbudene.